Ryggvirvler over baugrullen

Prinsippet er hentet fra subsea. En bøyebegrenser der nede er en kjede av ledd med kule i den ene enden og skål i den andre, og når kanten på skåla møter neste ledd kan kjeden rett og slett ikke bøye seg trangere. Forskjellen her er at en subsea-begrenser er lik hele veien rundt, fordi et stigerør kan bli dratt i fra hvilken som helst kant. Over en baugrulle er det feil. Der skal tauet få bøye seg fritt den ene veien og stoppes den andre, for det er den motsatte bøyen — når båten girer ut og tauet slår tilbake over stevnen — som ødelegger tauet. Kanten på skåla er derfor skåret bort på den ene siden og står igjen på den andre, og leddene monteres med den frie veien mot rullen. Andre veien stopper kjeden rundt åtte tau­diametre.

Hvert ledd er en C-skål med et printet knepp, slik at hele kjeden kan klikkes på et tau som allerede er spleiset. Materialet er ASA eller PA-CF; PETG holder ikke i sol over tid. Leddene printes ett av gangen, med kule- og skålflatene lagt slik at de ikke blir trappet av lagene, og kneppet krever rundt 0,15 mm kontroll på målet. Det er innenfor rekkevidde på en innkjørt printer, men det må måles, ikke antas. Størrelsene følger tauet: 10, 12, 14 og 16 mm. Dette er en slitedel. Plasten er der for å gnages ned i stedet for tauet, og da blir den også gnagd ned. Hvor lenge et sett varer vet jeg ikke før det har ligget ute en sesong, og det gjør uansett ikke et slitt tau trygt igjen.